Reingjeting i Jotunheimen
Året rundt trekker reinen fritt gjennom Jotunheimen på leting etter beite, men to ganger i året skal hele flokken samles.
En vinterdag i 1943 stoppet et tog på Hjerkinn på Dovre. Med toget kom en liten flokk med rein fra Nord-Norge og noen gjetere. Det var starten på Vågå Tamreinlag AS og en ny måte å leve av reinen i Jotunheimen.
Gjennom året går reinen som den vil, fri til å finne beite den selv velger. Men to ganger i året, høst og vinter, stiller femti menn opp, og over en kort uke kjemper med overtallet. I underkant av fire tusen dyr fra Vågå Tamrein skal samles, styres, sorteres og noen slaktes.
Helikopteret er et nyttig hjelpemiddel for å finne rein som ofte er spredt over store områder. Der inne sitter pilot og overgjeter og koordinerer to ryttere og fem reingjetere på bakken.
Kåre Holshagen har vært reingjeter i over 20 år. Året rundt går han i fjellet sammen med sine to hunder og ser til at reinflokken holder seg innenfor beiteområdene.
Fire tusen dyr glidende over en solfylt og vindstille Valsresflye på vei inn mot den første av flere innhegninger dyrene skal igjennom. Kan du se dyrene nede i høyre hjørne av bilde?
Styremedlem i Vågå Tamrein AS, Nils Øygarden, ser utover reinflokken. Det er totalt 224 aksjeeiere i Vågå Tamrein. For å eie aksjer må du bo og skatte til Vågå kommune.
Det har vært flere dager med forberedelser før i dag. Innhegninger som skal bygges, vannrør som skal legges. Til høyre: Formann Pål Grev i Vågå Tamrein AS.
Når helikopteret kommer nærmere kan vi se kampen for å kontrollere flokken. Helikopteret akselererer, endrer hurtig høyde og retning. Det er stadig dyr som prøver å finne en ny vei, utbrytere som kan sende hele flokken på avveie.
Dyrene beveger seg stødig mot veien, i sirkler mot klokka med helikopteret bak seg. Et dyr, to dyr, så krysser alle Fylkesvei 51.
For å henge med på den raskt bevegelige reinflokken er hester en god samarbeidspartner.
Reinsamlinga vekker stor oppsikt blant noen fjellturister.
Når reinen er inne i den første innhegningen deles den opp i mindre flokker.
Reinen flyttes fra den store innhegningen til en mindre.
Den minste innhegningen. Her skal dyrene sorteres. Noen skal slaktes, andre merkes og slippes ut igjen.
Etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 ble den norske fjellheimen hardt rammet av radioaktivt nedfall. Derfor må noen sikkerhetstiltak fortsatt følges og et utvalg dyr testes for radioaktivitet.
Grenseverdi for radioaktivitet på reinen er 3000 becquerel pr. kg. I år måles dyrene kun 1090 becquerel, langt innenfor hva som er trygt. Året etter Tsjernobyl var målingene på 35 000 becquerel.
Merking av nye dyr. Årets dyr får et lilla merke i øret of slippes så ut igjen i fjellet.
Alle årets kalver veies. De minste dyrene slaktes, bukkekalver under 56 kg og simlekalver under 53 kg.
Sylfest Storlien (88) har gjetet rein hele livet og vært med i Vågå Tamrein siden 1959. I dag teller han dyr som skal til slakt.
Tilbake i friheten. Dyrene slippes ut igjen til å bevege seg fritt i høyfjellet og til å leve av en ellers ubenyttet ressurs.
Helt siden isen trakk seg tilbake for 10 000 år siden har det vært rein i Jotunheimen. Og det har vært mennesker som har levd av dem nesten like lenge. Spor fra jakt i gamle tider er fortsatt godt synlig rundt om i Jotunheimen i form av utallige jaktgraver. Fra 1600-tallet ble gevær tatt i bruk for reinsjakt. Det førte til en effektiv jakt og villreinstammen i Jotunheimen ble betraktelig redusert. I dag finnes det ikke lenger villrein i Jotunheimen. Men det er en god og bærekraftig reindrift.
Relaterte artikler
