![Reingjeting i Jotunheimen](/graphic/images/_toppbilde/xArtikkel_reinslakt-1-3.jpg.pagespeed.ic.Gb8-qMAZpw.jpg)
Reingjeting i Jotunheimen
Året rundt trekker reinen fritt gjennom Jotunheimen på leting etter beite, men to ganger i året skal hele flokken samles.
En vinterdag i 1943 stoppet et tog på Hjerkinn på Dovre. Med toget kom en liten flokk med rein fra Nord-Norge og noen gjetere. Det var starten på Vågå Tamreinlag AS og en ny måte å leve av reinen i Jotunheimen.
Gjennom året går reinen som den vil, fri til å finne beite den selv velger. Men to ganger i året, høst og vinter, stiller femti menn opp, og over en kort uke kjemper med overtallet. I underkant av fire tusen dyr fra Vågå Tamrein skal samles, styres, sorteres og noen slaktes.
![helikopter](/graphic/images/_bilde/Artikkel_reinslakt_bilder-8.jpg)
Helikopteret er et nyttig hjelpemiddel for å finne rein som ofte er spredt over store områder. Der inne sitter pilot og overgjeter og koordinerer to ryttere og fem reingjetere på bakken.
![hund og mann](/graphic/images/_bilde/Artikkel_reinslakt_bilder-84.jpg)
Kåre Holshagen har vært reingjeter i over 20 år. Året rundt går han i fjellet sammen med sine to hunder og ser til at reinflokken holder seg innenfor beiteområdene.
![reinsdyrflokk](/graphic/images/_bilde/Artikkel_reinslakt_bilder-28.jpg)
Fire tusen dyr glidende over en solfylt og vindstille Valsresflye på vei inn mot den første av flere innhegninger dyrene skal igjennom. Kan du se dyrene nede i høyre hjørne av bilde?
![reinsgjetere](/graphic/images/_bilde/Artikkel_reinslakt_bilder-27.jpg)
Styremedlem i Vågå Tamrein AS, Nils Øygarden, ser utover reinflokken. Det er totalt 224 aksjeeiere i Vågå Tamrein. For å eie aksjer må du bo og skatte til Vågå kommune.
![bønder og kabel](/graphic/images/_bildeTodelt/Artikkel_reinslakt_bilder-21.jpg)
![bonde](/graphic/images/_bildeTodelt/Artikkel_reinslakt_bilder-24.jpg)
Det har vært flere dager med forberedelser før i dag. Innhegninger som skal bygges, vannrør som skal legges. Til høyre: Formann Pål Grev i Vågå Tamrein AS.
![reinsflokk og helikopter](/graphic/images/_bilde/Artikkel_reinslakt_bilder-31.jpg)
Når helikopteret kommer nærmere kan vi se kampen for å kontrollere flokken. Helikopteret akselererer, endrer hurtig høyde og retning. Det er stadig dyr som prøver å finne en ny vei, utbrytere som kan sende hele flokken på avveie.
![reinsflokk](/graphic/images/_bilde/Artikkel_reinslakt_bilder-34.jpg)
Dyrene beveger seg stødig mot veien, i sirkler mot klokka med helikopteret bak seg. Et dyr, to dyr, så krysser alle Fylkesvei 51.
![hest og rytter](/graphic/images/_bilde/Artikkel_reinslakt_bilder-83.jpg)
For å henge med på den raskt bevegelige reinflokken er hester en god samarbeidspartner.
![reinsdyr](/graphic/images/_bilde/Artikkel_reinslakt_bilder-42.jpg)
Reinsamlinga vekker stor oppsikt blant noen fjellturister.
![Når reinen har nådd den første innhegningen deles de opp i mindre flokker.](/graphic/images/_bilde/Artikkel_reinslakt_bilder-112.jpg)
Når reinen er inne i den første innhegningen deles den opp i mindre flokker.
![Reinsdyr flyttes fra den store innhegningen til en mindre.](/graphic/images/_bilde/Artikkel_reinslakt_bilder-46.jpg)
Reinen flyttes fra den store innhegningen til en mindre.
![Reinsdyr i den minste innhegningen. Her skal de sorteres. Noen skal slaktes, andre merkes og slippes ut igjen.](/graphic/images/_bilde/Artikkel_reinslakt_bilder-47.jpg)
Den minste innhegningen. Her skal dyrene sorteres. Noen skal slaktes, andre merkes og slippes ut igjen.
![Utvalgt til radioaktivitet](/graphic/images/_bilde/Artikkel_reinslakt_bilder-55.jpg)
Etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 ble den norske fjellheimen hardt rammet av radioaktivt nedfall. Derfor må noen sikkerhetstiltak fortsatt følges og et utvalg dyr testes for radioaktivitet.
![radioaktivitetstesting](/graphic/images/_bilde/Artikkel_reinslakt_bilder-51.jpg)
Grenseverdi for radioaktivitet på reinen er 3000 becquerel pr. kg. I år måles dyrene kun 1090 becquerel, langt innenfor hva som er trygt. Året etter Tsjernobyl var målingene på 35 000 becquerel.
![reinsdyr](/graphic/images/_bilde/Artikkel_reinslakt_bilder-71.jpg)
Merking av nye dyr. Årets dyr får et lilla merke i øret of slippes så ut igjen i fjellet.
![reinsdyr](/graphic/images/_bilde/Artikkel_reinslakt_bilder-57.jpg)
![reinsdyr](/graphic/images/_bilde/Artikkel_reinslakt_bilder-70.jpg)
Alle årets kalver veies. De minste dyrene slaktes, bukkekalver under 56 kg og simlekalver under 53 kg.
![reinsgjeting](/graphic/images/_bilde/Artikkel_reinslakt_bilder-114.jpg)
![nedskriving](/graphic/images/_bildeTodelt/Artikkel_reinslakt_bilder-62.jpg)
![lapp](/graphic/images/_bildeTodelt/Artikkel_reinslakt_bilder-77.jpg)
Sylfest Storlien (88) har gjetet rein hele livet og vært med i Vågå Tamrein siden 1959. I dag teller han dyr som skal til slakt.
![reinsflokk](/graphic/images/_bilde/Artikkel_reinslakt-1_1.jpg)
![reinsdyr](/graphic/images/_bilde/Artikkel_reinslakt_bilder-97.jpg)
Tilbake i friheten. Dyrene slippes ut igjen til å bevege seg fritt i høyfjellet og til å leve av en ellers ubenyttet ressurs.
Helt siden isen trakk seg tilbake for 10 000 år siden har det vært rein i Jotunheimen. Og det har vært mennesker som har levd av dem nesten like lenge. Spor fra jakt i gamle tider er fortsatt godt synlig rundt om i Jotunheimen i form av utallige jaktgraver. Fra 1600-tallet ble gevær tatt i bruk for reinsjakt. Det førte til en effektiv jakt og villreinstammen i Jotunheimen ble betraktelig redusert. I dag finnes det ikke lenger villrein i Jotunheimen. Men det er en god og bærekraftig reindrift.
Relaterte artikler