Lokal kvalitetsfuru i hytta
Hyttene

Lokal kvalitetsfuru i hytta

Med en byggemetode kjent i Norge helt siden vikingetiden bygger Torstein Vollen og Egil Dybdalen hytter og hus, tømmerstokk over tømmerstokk.

På begge sider av den blanke elva står gamle, laftede hus og gårder. De eldste har stått her siden 1500-tallet. Her, nede i Heidal, har Sjoa roet seg litt etter en vill tur ned fra Jotunheimen. Snart skal den igjen akselerere nedover dalen til stor glede for raftere fra fjern og nær.

Det er her Torstein og Egil bygget laftehall. Etter å ha jobbet sammen som kollegaer i tolv år bestemte de seg for å satse sammen.

– Vi var begge kommet til et punkt i karrieren der vi følte vi måtte investere og satse, eller finne noe annet å drive med, husker Torstein. Så da ble det ny laftehall og to ansatte. Det er snart tre år siden nå.

Torstein har alltid hatt en interesse for håndverk, og særlig for lafting. – Jeg vet ikke hvor interessen for lafting kommer fra, men det er noe spesielt med prosessen å bygge med store og tunge tømmerstokker; det å få dem til å passe sammen, forteller han.

– Som materiale til hyttene og husene bruker vi alltid malmfuru fra nærområdet
Torstein Vollen, Daglig leder

Malmfuru

For Torstein og Egil er det viktig å alltid levere god kvalitet, både i materialer og i håndverket. – Produktet vi leverer er ikke et billig produkt. Vi leverer høy kvalitet og firer ikke på kvalitetskravene, forteller han. Det gjelder også for tømmeret de bruker. For et godt laftet hus med godt tømmer kan stå lenge. – Mange av husene rundt oss i Heidalen har stått i 500 år, og en av grunnene til at husene holder seg så godt er at det er bygget med god malmfuru, forteller Torstein.

trær på fjellet
tømmer tømmer

Til venstre, tømmer plassert i veggen. Det mørkere området er malmen i tømmeret.

Etter hvert som et tre vokser dør cellene innerst mot stammen av treet og slutter å bære næring og vann. Denne delen av treet kalles for kjerneved og har ofte egenskaper som beskytter mot parasitter og råte. Malmfuru er en fellesbetegnelse for furutrær som vokser sakte i høytliggende omeråder og derfor har mye kjerneved, kalt malme. Malmfuruen egner seg svært godt til å bygge med fordi den er naturlig impregnert. Det er lett å se andelen malme i furua på hvor stor andel av treet som har en mørkere farge. Den gode malmfurua får de fra nærområdet. Fra furuskogene som trekker seg oppover dalen, den høyest liggende furuskogen i landet.

øks

Nye boliger i gammel tradisjon

Utenfor hallen står tunge furustokker stablet. Noen fortsatt ferske med barken på. Andre i ly for regnet med barken av, på tørk frem til de er klare, til å bæres inn i hallen, tilpasses, høvles og stables over hverandre.

– Når vi bygger en hytte settes den opp i hallen her nede i Heidal. Deretter tar vi den fra hverandre igjen og setter den opp på tomt, forteller Torstein. Hytta som står i hallen i dag har de brukt to måneder på å bygge og det har gått med 600 meter med tømmer.

Skulle Torstein bygd seg nytt hus i dag skulle det vært laftet.

– Laftede hus er sunne å bo, med naturlig ventilasjon i veggene, og de kan vare i mange hundre år. Et laftet hus med tykke tømmervegger gir huset en jevn temperatur sommer som vinter, forteller han.

I laftehallen i Heidal vil Torstein og Egil sammen med sine to ansatte Terje og Hans fortsette å bygge nye boliger i en gammel tradisjon.


Anbefalte artikler

Salget er i gang

Se hytter og tomter