Jotunheimens historie - når folket kom
For 10 000 år siden trakk isen seg tilbake. Nye beiteområder kom frem, og med dem kom reinsdyra. Deretter kom menneskene, for fjellet var ressursrikt og reinsdyr var bra mat. Det var lenge før stedet het Jotunheimen.
Når kom egentlig folket til Jotunheimen? Lær deg mer om Jotunheimens historie og hvordan menneskene ble interessert i det nasjonalparken har å tilby.
Så lenge det har bodd folk i Vågå og Lom har det vært folk i fjellområdet som i dag kalles Jotunheimen. Fiskere gikk langs elvene og jegere fulgte ville reinsflokker. Fjelltoppene sto der, da som barrierer mer enn attraksjoner. Men tidlig på 1800-tallet skjedde det en forandring. Folk i byene ble interessert i fjellet. Norge skulle gjenoppdages, fjellene skulle bestiges. I første omgang var det geologien, plantelivet og kartene som skulle tegnes. Deretter kom kunstnere, forfattere og malere. Veien mot et navn på fjellområdet hadde begynt.
Swipe for slideshow
Oppdagelsen av Jotunheimen
Jotunheimens historie starter på 1800-tallet. Den første nedskrevne fortellingen av noen som har gått her kommer fra botanikeren Christen Smith som sommeren 1813 gikk gjennom Jotunheimen. Sammen med Baltazar Mathias Keilhau og Christian Peter Bianco Boeck kan de kalles «oppdagerene» av Jotunheimen.
Sommeren 1820 gikk Keilhau og Boeck gjennom Jotunheimen og de klatret Falketind. Kanskje den første virkelige tindebestigningen i Jotunheimen. Keilhau er også den som først ga navn til området. Det skulle hete Jotunfjeldene etter fjellkjeden Riesenbirge. I 1860-årene måtte navnet vike for Jotunheimen, et navn som for første gang ble brukt av forfatteren og fjellkaren Aasmund Olavsson Vinje i 1862. Jotun betyr kjempe – kjempenes hjem.
I 1832 besøkte Henrik Wergeland Jotunheimen, og med tiden kom flere og flere for å oppleve fjellet. Det var smått med merkede ruter i starten, og skulle man få kost og losji var det setrene man måtte søke ly hos. Ofte var komforten svært enkel. Tiden for å bygge hytter var kommet.
Hyttene kommer
Med flere folk i fjellet kom også mer behagelige overnattingsmuligheter. Siden 1860 har det vært mulig å finne ly på Bessheim og Sikkilsdalsseter. Da DNT ble stiftet i 1868 ble etablering av overnattingshytter en førsteprioritet, og allerede i 1870 sto Tyinhytten ved Tvindehaugen ferdig. Samme år kjøpte foreningen Memurubu og Gjendebu sto ferdig i 1872. Deretter ble det etablert flere hytter i hjertet av Jotunheimen og flere folk kom til. Jotunheimen ble tilgjengelig for et stadig et bredere lag av samfunnet. Jotunheimen gikk fra å være et rekreasjonssted for det øverste sjiktet i samfunnet, til plass for alle.
I begynnelsen var fotturer den foretrukne fjellaktiviteten, men med skisportens utvikling og Fritjof Nansens bragder økte interessen for å også gå på ski i fjellet.
Med den stadig økende interessen i fjellet kom de første merkede stiene. Den første T-merkede stien i Norske fjell sto ferdig i 1874. Fra Besseter i Sjodalen over Besseggen til Memrubu.
I dag
I dag, over 150 år etter den fikk navnet sitt, er Jotunheimen fortsatt en populær destinasjon og DNT er blitt Norges største friluftsorganisasjon med over 250 000 medlemmer. De mest populære turene er dagsturer til Galdhøpiggen, Glittertind og Besseggen. Hvert år går omlag 40000 mennesker over Besseggen. De siste årene har det også vært en økning av turister fra utlandet som besøker den norske fjellheimen. Vi gleder oss til å være en del av Jotunheimens historie i tiden fremover!
Toppbildet til saken viser Gjende i 1935 og tilhører Neupert, Herman Christian / Norsk Folkemuseum.
